Maja

To deilige uker med vanlig Mogan-liv og en tredagers tur til Tenerife. Teide lokket!

Vi tok båt fra Agaete til Santa Cruz, 1 1/2 t. og kjørte til Puerta de la Cruz, en by på andre siden av øya.

Andre dagen kjørte vi til Teide og tok kabelbanen opp til ca 3500 m høyde. Banen var stødig og trygg:) Flott opplevelse! Vi gikk ikke til toppen, da må det skaffes en spesiell tillatelse som fåes i St Cruz. Vi kjørte så rundt hele Teide. Landskapet var helt goldt og svært fascinerende på fjellplatået, - frodig og grønt nærmere kysten.

Vi bestilte turen gjennom et reisebyrå i Puerto Rico. Det lønte seg, både hotell og ferge over ble billigere.

Vi hadde litt problemer med badet oppe, men det ordnet seg. El-plata på komfyren virker ikke og stekeovnen varmer svært godt - skal bli fint med en utskifting.

Hilsen Vibeke, Anne, Øyvind (siste uka) og Maja

Maja

En herlig uke.

For meg var det særlig spennende å se hvordan det var å være der med barn, barnebarn og venner. Huset fungerte over all forventning. Toåringen løp ikke ned til veien. To etasjer er helt topp. Ungdommen holdt til nede. Det var forbausende lite lytt, Trym på 2 år sov i garasjen, og vi hørte ikke en lyd oppe når han startet dagen ved "hanegal". Alle ble begeistret for både hus og turmuligheter. Takk til Nina som har utstyrt huset med mange fine strandleker. De ble flittig brukt.

Dyreliv: savnet geitene...., ikke et eneste brek hørte vi. Spurte på Acaymo, de mente at de bare beitet et annet sted. Jeg har ikke opplevd det før og håper teorien er rett.

Vi har og fått en svært husvarm katt. Veldig søt, blå øyne og svært kjælen, men den kan jo ikke bo der. Jeg bar den ut - etter hvert mer brutalt - katten løp inn (vi kan jo ikke ha dørene igjen heller, særlig ikke med små barn). Slik holdt vi det gående. Spurte Milagrosa, som sa noe om "no problema", og snart "muerte".

Hilsen Maja & co

Asbjørn, Geir, Turid og Maja

11 herlige dager med sol, turer og skriving. Kom ned til et en sjelden grønn frodighet. Mye regn hadde sørget for rikelig med vann i barancaen, noe barna i landsbyen visste å benytte seg av og store steinsprang og ras (Tasarte), noe veivesenet kanskje ikke satte like stor pris på.

Hagearbeid: etter flere henvendelser fra ulike hold om vår flotte, høye og etter hvert sterkt roterende sypress (den benyttet ethvert vindkast til akkurat det), besluttet vi (Asbjørn, Geir, Turid og Maja) at noe måtte gjøres. Vi grep rett og slett sak(s)en i egne hender. Jeg tror sypressen skammet seg dypt etter vår innsats, i alle fall leet den ikke på en eneste gren etterpå. Ny høyde er resultat av husets lengste stige pluss husets lengste mann. For at dere andre skal være litt forberedt på synet legger jeg ved et bilde av «busken»:

Maja