11 herlige dager med sol, turer og skriving. Kom ned til et en sjelden grønn frodighet. Mye regn hadde sørget for rikelig med vann i barancaen, noe barna i landsbyen visste å benytte seg av og store steinsprang og ras (Tasarte), noe veivesenet kanskje ikke satte like stor pris på.
Hagearbeid: etter flere henvendelser fra ulike hold om vår flotte, høye og etter hvert sterkt roterende sypress (den benyttet ethvert vindkast til akkurat det), besluttet vi (Asbjørn, Geir, Turid og Maja) at noe måtte gjøres. Vi grep rett og slett sak(s)en i egne hender. Jeg tror sypressen skammet seg dypt etter vår innsats, i alle fall leet den ikke på en eneste gren etterpå. Ny høyde er resultat av husets lengste stige pluss husets lengste mann. For at dere andre skal være litt forberedt på synet legger jeg ved et bilde av «busken»:
Maja