Jon og Edwina

Vi har vært i Casa Noruega fra 28.10 til 11.11. og har hatt vidunderlige dager i huset, i puertoen og i fjellet. Som før har vi forsøkt å mosjonere en del, men med Edwinas to opererte hofter og diverse stents til hjertet, har vi forsøkt å finne relativt horisontale og ikke for lange turer.

1. Turen fra Degollada de Tasarte til Veneguera. Bussjåføren ville ikke stanse der turen begynner og vi var nødt til å bli med til krysset ved nedkjøringen til Tasarte omtrent to kilometer for langt. Heldigvis fikk vi haik med to hyggelige Grancanariere opp til utgangspunktet. Edwina gikk til Veneguera, Jon gikk til Mogan i tillegg.

2. Fra Agricolaen og ned til Puertoen , langs sekundære veier.

3. Fra Degollada de Mogan og bort til Cruz Mogan

4. Begynnelsen på turen fra Mogan og opp til Cruz Mogan (for tøft)

5. En del av rundtur (circular Veneguera). Jon gikk hele.

6. Jon gikk den vanlige turen opp på Hylla og ned til Agricolaen.

I tillegg har vi badet i Puertoen og på Taurostranden. På sistnevnte er dessverre restauranten borte og dermed folkelivet og bluesmusikken. Men stranden er fortsatt fri og herlig.

Vi har oppdaget to nye restauranter: En libanesisk som ligger i «Caille de pescador» nede i Puertoen. Relativt rimelig og med nydelig mat. Den andre ligger ca 200 m ovenfor Puebloen omtrent der bussen snur. Her får man øyas beste pizza, anbefalt av restauratøren for tidligere restaurant Olivia, som er stamgjest. Hyggelig lunsjterrasse, dersom man får sitte i skyggen. Lite hyggelig interiør. Kelner fra Roma med pondus. Acaymo har fått nye eiere, menyen er litt mindre, men ellers lik. Vi forsøkte oss med Casa Noruega og 10 % rabatt, men fikk lite forståelse for det. Lokalene er pusset opp og det er fortsatt et hyggelig sted.

Jon Guttu

Vi hadde 14 deilige dager i Mogan. Været var fint, atskillig varmere enn i januar/februar 2020. Vi hadde en del østavind, tildels med sterke vindkast, store bølger og støv i lufta (sirocco). Vi hadde noen fine turer, både den gjennom Veneguera, den opp til Montana de Tauro og Kongeveien fra San Bartolomé. Vi gikk også turen fra Anfi del Mar til Norskeplassen, men den var en skikkelig nedtur sammenliknet med de første jeg nevnte. Et forsøpla månelandskap med elendige og dårlig merkete stier. Dårlig Norgesreklame, spør du meg. Vi møtte mange nordmenn på turen og det slår meg at det er tragisk hvis dette er inntrykket de får av turterrenget på GC. Jeg gikk også turen opp på «Hylla» og ned ved Agricolaen.

For ca 40 kroner får du nå lagt inn kart på mobilen og de er ganske gode sammenliknet med dem vi er vant til. De heter Topo GPS og omfatter hele Spania. Når det gjelder matservering, synes jeg standarden er blitt hakket bedre nede i Puertoen. Acaymo er mye av det samme, kunne kanskje trenge et lite løft med hensyn til det kulinariske. I hvert fall flott at den ikke har gitt tapt under koronaen. Det var få gjester der men mye betjening. Kanskje de har noen støtteordninger? Smittevernregimet var sterkt preget av sosial kontroll med påpekninger av at munnbindet ikke satt korrekt etc., men det er jo også bra at folk bryr seg. Alt i alt et strålende opphold.

Jon Guttu

Edwina og jeg har vært her i 14 dager. Varmt de første to dagene, så ganske så kjølig, til slutt noen herlige varme dager igjen. Taysa fortalte at det ikke har regnet det siste året, så det er ekstremt tørt, med fare for nye skogbranner (tre det siste året, fortalte hun).

Hagen ser fin ut, bortsett fra appelsintreet som sturer. Hanne var på besøk og vi så på plantene sammen.

På grunn av tørken har Taysa satt ut vann til kaninen, som kommer og besøker oss av og til. Dersom den hadde kommet inn i hagen, hadde ikke vært mye grønt igjen der. Vi satte opp et stengsel for den lille planten utenfor hagen, i form av en avskåret vannbeholder. Mulig at dette holder kaninen borte derfra. Det finnes en liten avspist plante til. Gjør gjerne det samme med en kommende tom plastbeholder.

Vi har gått to lengre turer og noen små. Jeg tar tatt turen opp til hylla alene. Ellers gikk vi Kongeveien fra San Bartolomé til Ceuz grande og ned igjen. Anbefales. Og så har vi gått fra Degollada de Tasarte, gjennom Veneguera og hjem.

Ellers har vi forsøkt å utforske mulighetene for småturer i nabolaget, uten særlig hell. Taurostranden er herlig. Musikk og dans søndag, tirsdag og torsdag i solnedgangen. Guantanomorestauranten kan anbefales. Samme eier som Acaymo og mye av samme meny. Mengder av gjester veltet inn og mer enn ti løpende servitører serverte. Vi kjente igjen noen fra Acaymo fra forna da'r.

En tur til Las Palmas måtte vi oppgi på grunn av trafikken inne i byen. Vi fortsatte øya rundt og badet i La Aldea. Vi har svømt hver dag og har hatt det herlig her.

Jon og Edwina

Edwina og jeg har bodd to uker i huset. Været har vært bra, bare litt kaldere enn vanlig, men bading hver dag. Vi har gått et par nye turer. Den ene gikk fra Degallada de Aldea og langs en kjerrevei på sørsiden av landskapsrommet. Den tar av fra veien til Tasartico der denne går ned i dalen. Så går den i jevnt slagt fall helt til vi er på linje med San Nicolas og går derfra bratt ned til hovedveien. Vi haiket tilbake til den parkerte bilen på toppunktet.

Den andre turen var en av de fire turene rundt i Firgasområdet. Vi tok motorveien til Las Palmas, deretter lokalveien til Firgas, overnattet der og gikk halvparten av Rute 1 daget etter. Det var sinnsykt frodig og vakkert og med en utrolig blomsterprakt. På ettermiddagen kjørte vi til Cruz Tejeda, ned til selve Tejeda og deretter til Ayacata og ned til Mogan. Klimaet på nordsiden var kjølig, vindfullt og noe helt annet enn i Mogan. Interessant å oppleve den enorme forskjellen mellom nord og sør på øya.

Ellers driver de to tyske jentene den lille restauranten El tomate i Mogan Pueblo, med utmerket og rimelig mat. Men dessverre - de blir sannsynligvis kastet ut senere på våren fordi husverten skal bygge om det hele til luksusboliger.

Takk for deilig opphold fra Edwina og Jon.

Edwina og Jon

Edwina og Jon har vært her i 14 deilige dager. Været har vært stabilt pent og med temperatur mellom 22 og 27 grader. Perfekt vær for fjellturer etterfulgt av et forfriskende bad.

Vi gikk 4 turer sammen og Jon gikk i tillegg turen opp på Hylla og ned til agricolaen. De andre turene gikk til Montana de Tauro, Degollata de Veneguera til Mogan, Roque Nublo og San Bartholomé til Cruz Grande T/R. Den siste turen kan spesielt anbefales, selv om det er litt langt å kjøre (ca. 1 t). Vi gikk den såkalte Kongeveien, som er belagt med naturstein og omkranset av flotte steinmurer. Se for øvrig Turboka til Løvland. Turen fra Veneguera og hit er mer problematisk på grunn av løs grus.

Vi har spist godt både hjemme og ute og kan spesielt anbefale El Tomate, hvor de to tyske jentene driver fortsatt. Maten er både rimelig og meget velsmakende i motsetning til mange av stedene nede i Puertoen. Et unntak er den italienske restauranten «So good» hvor spesielt pizzaene kan anbefales. Acaymo holder også bra standard og gir oss 10% som før. Grillen har vist seg super til Kyllingfilét kjøpt fersk på Spar.

Edwina karakteriserer Casa Noruega som en oase i en ørken av masseturisme. Vi har derfor også nytt en del av dagen hjemme. Vi gratulerer med nytt flott skap og kan fortelle at vi har kost oss med diverse filmer på DVD. Ferske fiken fra treet nede ved veien kan anbefales, men pass på at de er skikkelig modne. De lar seg ikke modne etter at de er plukket. Etter hvert kommer også fiken på vårt eget tre.

Haldis, Jon og Kine

Tusen takk for en flott uke. Jeg tror dette er fjerde gangen jeg har fått være med mine gode venner Haldis og Jon til Mogan, og det er like flott hver ganger. Det er så vakkert i Mogandalen og et privilegium å våkne opp til fuglesang akkurat i det dagen starter. For ikke å snakke om - det å oppleve solnedgangen som forgyller fjellene rundt. For meg ble turen til Tejeda en særlig oppevelse fordi jeg lider mer enn normalt av høydeskrekk. Men jeg er glad for at jeg sto han av- for det var en flott landskapsopplevelse det hele. Jeg gjør det igjen hvis jeg blir invitert!! Dessuten er det så hyggelig med gitaren, og vi sang og spilte hver kveld. Så nok en gang takk fra Kine H. Thorén

Haldis og Jon

Været: Stort sett pent. Litt kjølig om netter og morgen. Et døgn med sterk vind.

Naturen: Usedvanlig grønt, masse blomster.

Huset: Alt fungerte ok. Gro G.s påpekning av at tappekrana for oppvaskbenken var satt litt høyt, støtter vi. Stoler og bord på baksiden fungerte meget bra.

Aktiviteter: Kortspill med barnebarn og gjester om kvelden. Gått noen fine turer. Routa Noruega anbefales ikke. Bratt og kjedelig.

Haldis og Jon

Min mann Jon og jeg var der i to uker, datter Ane med Einar 10 år og Ole 7 år i første uke. Deretter to venner; Kine Halvorsen Thoren, og Rolf Thoren.

Været har vært så fint hele tiden; sol hver dag, over 20 grader og havet også ca. 19 grader. Og det var grønt og vakkert, vårlig med blomster og modne appelsiner.

Vi gikk mye på fjelltur og det var veldig gøy for barna med badeland på Taurito, og for oss alle å svømme på stranden nedenfor med grå sand og ordentlige bølger.

Vi spiste flere ganger både på Acaymo og restauranten til italieren oppe på Mogan pueblo. Der var det også en morsom konsert på uteplassen på Mogan pueblo. Det var nesten bare unge musikere. fantastisk å sitte ute på natten og synge med musikken.

Haldis og Jon

Vi har for første gang vært i Mogan i hele 14 dager, fra 19. mars til 2. april, den første uken sammen med Oddbjørg Skjær Ulvik og Helge Rønnestad. Været var utrolig stabilt, sol hver dag og mellom 20 og 25 grader om dagen. Nettene kjølige, ned mot 15 grader. Vi gikk 6 turer i løpet av perioden. Utflukten til Tejeda, hvor vi overnattet, har kanskje nyhetens interesse. Vi kjørte opp fra bunnen av Mogandalen, hvor veien nå er utbedret med ny asfalt og veigjerde. Etter lunsj i Ayacata gikk vi en liten tur opp mot Roque Bentayga, som er en kjempestor klippe, ikke langt fra Tejeda. Vi tok inn på hotell Tejeda, som har alle rettigheter og nydelig utsikt over dalen fra hotellrommet. Dette er det mest autentiske vi har kommet over i løpet av våre mange år på øya. En "Western Saloon" i lysegrønt, med bord og bar, besøkt av byens dagdrivergjeng, i seniorutgave. En vertinne som leser store romaner for seg selv og nøder gjengen med sterke saker og som tiner opp ved vår begeistring for stedet. Her har alt stått stille i tiår etter tiår.

Dagen etter dro vi over til Artenara, øyas høyestliggende bysamfunn. Her er en utmerket turistinformasjon i tidligere huleboliger med et lite museum. Hele egnen er full av hus som delvis er gravd inn i terrenget, men hvor bygningene er utvidet i forkant. Vi fikk et instruktivt lite hefte med forslag til turer på merkete stier. Vi valgte tur 4 som gikk i sløyfe og var beregnet til tre timer. Turen gikk i pinjeskog og i åpent kulturlandskap, gjennom to landsbyer. Tilbake til bilden, deretter på dårlig, svingete vei i stupbratt terreng til Aldea og så hjem. 

Veien ned mot Playa de Veneguera er under utbedring og vil antakelig bli fullt kjørbar i løpet av sommeren. Ikke noe sand på stranden, dessverre, og heller ikke på Güi-Güi-stranden.

Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon

Vi - Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon - har vært her i en uke. Vi har også hatt overnattingsgjester, Torill og Odd i anledning Mors 100 års dag som ble behørig feiret på Acaymo, onsdag 25. Mor døde for nøyaktig ett år siden. Hun var med oss hit i 1994 (pluss en gang til). I tillegg ville Rigmors mor blitt 100 to dager tidligere, så altså litt av en anledning.

Vi gikk i fjellet fire dager, blant annet på Inagua og Montana de Tauro. Den siste turen må vi advare mot, dersom en akter å komme ned innerst i Mogandalen og ikke blir hentet. Gode Gud som vi travet ned hårnålssvingene. Til slutt begynte vi å hike, og fikk sitte på med to snille turister. Så hentet vi resten av følget med «vår egen» bil.
Været har vært upåklagelig, hyggelig temperatur og sol hver dag, men akk så tørt. Ellers et apropos til tørken: Brannen i forfjor etterlot seg et enormt antall forbrente pinjetrær. Oh under - de skyter nye grønne nåler fra stammen! Det hadde ikke et norsk furutre maktet.

En annen erfaring: Oppe i puebloen finnes det en liten italiensk restaurant drevet av mann og kone fra Rom. Maten er førsteklasses og billig. Alt lages fra bunnen. Fyren er kjempehyggelig (kona også), og atmosfæren på takterrassen minner sterkt om en italiensk operakulisse. Vi har spist der to ganger, og alle rettene vi har forsøkt står til kokkeeksamen. Etter min mening helt på høyde med Acaymo (kanskje bedre?) og en fin avvekslaing fra det noe trauste spanske. Det samme gjaldt vinene og grappaen. Prøv selv! Stedet heter «Gladiatore», og ligger like bortenfor det store treet på høyre hånd. Hils fra Casa Noruega.

Og igjen takk for en deilig uke - vel borte fra novembertriste Oslo!

Jon