Tusen takk for en flott uke. Jeg tror dette er fjerde gangen jeg har fått være med mine gode venner Haldis og Jon til Mogan, og det er like flott hver ganger. Det er så vakkert i Mogandalen og et privilegium å våkne opp til fuglesang akkurat i det dagen starter. For ikke å snakke om - det å oppleve solnedgangen som forgyller fjellene rundt. For meg ble turen til Tejeda en særlig oppevelse fordi jeg lider mer enn normalt av høydeskrekk. Men jeg er glad for at jeg sto han av- for det var en flott landskapsopplevelse det hele. Jeg gjør det igjen hvis jeg blir invitert!! Dessuten er det så hyggelig med gitaren, og vi sang og spilte hver kveld. Så nok en gang takk fra Kine H. Thorén
Haldis og Jon
Været: Stort sett pent. Litt kjølig om netter og morgen. Et døgn med sterk vind.
Naturen: Usedvanlig grønt, masse blomster.
Huset: Alt fungerte ok. Gro G.s påpekning av at tappekrana for oppvaskbenken var satt litt høyt, støtter vi. Stoler og bord på baksiden fungerte meget bra.
Aktiviteter: Kortspill med barnebarn og gjester om kvelden. Gått noen fine turer. Routa Noruega anbefales ikke. Bratt og kjedelig.
Haldis og Jon
Min mann Jon og jeg var der i to uker, datter Ane med Einar 10 år og Ole 7 år i første uke. Deretter to venner; Kine Halvorsen Thoren, og Rolf Thoren.
Været har vært så fint hele tiden; sol hver dag, over 20 grader og havet også ca. 19 grader. Og det var grønt og vakkert, vårlig med blomster og modne appelsiner.
Vi gikk mye på fjelltur og det var veldig gøy for barna med badeland på Taurito, og for oss alle å svømme på stranden nedenfor med grå sand og ordentlige bølger.
Vi spiste flere ganger både på Acaymo og restauranten til italieren oppe på Mogan pueblo. Der var det også en morsom konsert på uteplassen på Mogan pueblo. Det var nesten bare unge musikere. fantastisk å sitte ute på natten og synge med musikken.
Haldis og Jon
Vi har for første gang vært i Mogan i hele 14 dager, fra 19. mars til 2. april, den første uken sammen med Oddbjørg Skjær Ulvik og Helge Rønnestad. Været var utrolig stabilt, sol hver dag og mellom 20 og 25 grader om dagen. Nettene kjølige, ned mot 15 grader. Vi gikk 6 turer i løpet av perioden. Utflukten til Tejeda, hvor vi overnattet, har kanskje nyhetens interesse. Vi kjørte opp fra bunnen av Mogandalen, hvor veien nå er utbedret med ny asfalt og veigjerde. Etter lunsj i Ayacata gikk vi en liten tur opp mot Roque Bentayga, som er en kjempestor klippe, ikke langt fra Tejeda. Vi tok inn på hotell Tejeda, som har alle rettigheter og nydelig utsikt over dalen fra hotellrommet. Dette er det mest autentiske vi har kommet over i løpet av våre mange år på øya. En "Western Saloon" i lysegrønt, med bord og bar, besøkt av byens dagdrivergjeng, i seniorutgave. En vertinne som leser store romaner for seg selv og nøder gjengen med sterke saker og som tiner opp ved vår begeistring for stedet. Her har alt stått stille i tiår etter tiår.
Dagen etter dro vi over til Artenara, øyas høyestliggende bysamfunn. Her er en utmerket turistinformasjon i tidligere huleboliger med et lite museum. Hele egnen er full av hus som delvis er gravd inn i terrenget, men hvor bygningene er utvidet i forkant. Vi fikk et instruktivt lite hefte med forslag til turer på merkete stier. Vi valgte tur 4 som gikk i sløyfe og var beregnet til tre timer. Turen gikk i pinjeskog og i åpent kulturlandskap, gjennom to landsbyer. Tilbake til bilden, deretter på dårlig, svingete vei i stupbratt terreng til Aldea og så hjem.
Veien ned mot Playa de Veneguera er under utbedring og vil antakelig bli fullt kjørbar i løpet av sommeren. Ikke noe sand på stranden, dessverre, og heller ikke på Güi-Güi-stranden.
Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon
Vi - Tor, Rigmor, Aud, Jarl, Haldis og Jon - har vært her i en uke. Vi har også hatt overnattingsgjester, Torill og Odd i anledning Mors 100 års dag som ble behørig feiret på Acaymo, onsdag 25. Mor døde for nøyaktig ett år siden. Hun var med oss hit i 1994 (pluss en gang til). I tillegg ville Rigmors mor blitt 100 to dager tidligere, så altså litt av en anledning.
Vi gikk i fjellet fire dager, blant annet på Inagua og Montana de Tauro. Den siste turen må vi advare mot, dersom en akter å komme ned innerst i Mogandalen og ikke blir hentet. Gode Gud som vi travet ned hårnålssvingene. Til slutt begynte vi å hike, og fikk sitte på med to snille turister. Så hentet vi resten av følget med «vår egen» bil.
Været har vært upåklagelig, hyggelig temperatur og sol hver dag, men akk så tørt. Ellers et apropos til tørken: Brannen i forfjor etterlot seg et enormt antall forbrente pinjetrær. Oh under - de skyter nye grønne nåler fra stammen! Det hadde ikke et norsk furutre maktet.
En annen erfaring: Oppe i puebloen finnes det en liten italiensk restaurant drevet av mann og kone fra Rom. Maten er førsteklasses og billig. Alt lages fra bunnen. Fyren er kjempehyggelig (kona også), og atmosfæren på takterrassen minner sterkt om en italiensk operakulisse. Vi har spist der to ganger, og alle rettene vi har forsøkt står til kokkeeksamen. Etter min mening helt på høyde med Acaymo (kanskje bedre?) og en fin avvekslaing fra det noe trauste spanske. Det samme gjaldt vinene og grappaen. Prøv selv! Stedet heter «Gladiatore», og ligger like bortenfor det store treet på høyre hånd. Hils fra Casa Noruega.
Og igjen takk for en deilig uke - vel borte fra novembertriste Oslo!
Jon