Tusen takk for nydelige dager på verdens fineste sted. Sitter nå på flyplassens terrasse og skriver og lengter allerede tilbake.
Kitty og jeg kom rett fra et varmt Paris til et varmt Molino de Viento. Vi hadde en liten rød Fiat denne gangen, men kjørte mest i Mogán dalen. Vi badet hver eneste dag, på stranda og ved siden den, fra moloen i bølgene.
Vi tok ferge mot Arguineguin en dag for å se på utviklingen, og tilbrakte noen timer på Anfi stranden, renere vann, men mer slitsomt turistliv.
Vi spiste på favorittene fra sist, N’enoteca inne i hotellkomplekset og Cofradia ute mot fyret. Vi likte også Tapas Tapas som lett strandcafe - de står ikke og roper folk inn, og stemningen er bedre. Vi prøvde oss på landsbyen om lørdagen, noen unge hang på torget og den svært fancy Valle de Mogan restauranten var åpen, men med en komplisert meny. Acaymo sommerstengt så det ble tapas på El Laurel.
Resten av tiden spiste vi hjemme, på terrassen bak huset eller på taket. Kitty synes hun var for stor for den oppblåsbare delfinen så det ble innkjøpt en ny, stor rosa badering. Og en del is som hun slett ikke er for stor for. Vi hadde liten filmklubb og fikk sett La Môme, Midnight in Paris, Finding Neverland og Brokeback Mountain. Vi er klare igjen neste sommer.